Jettasenderen
For mange var Jettasenderen en etterlengtet forbedring etter at mange ble svært skuffet over dekningsforholdene fra senderen som var satt opp på Korpeberget i Lillehammer, denne ble matet fra Nordhue senderen. Grunnet geografien var det bare en liten korridor i dekningsområdet mellom Losa til Ringebu. Telegrafverket valgte kategorisk forbud mot å montere private frekvensomformere som en midlertidig løsning. Dette fikk mye omtale i tiden før Jettasenderen var på plass.
Jettasenderen var tidlig planlagt, og var kalkulert til å skulle koste 2.8 millioner kroner å utbygge etter estimatet i 1963. Den skulle påbegynnes i 1963 og ambisjonene var å ha den i drift allerede senøstes 1964. Den skulle både utstyres med sender og antenne for FM og fjernsynskringkastning. Jettasenderen skulle også understøttes av "to-tre" omformere for å forbedre dekningen i øvre Gudbrandsdal. Videre ble det raskt klart at man måtte bygge en fjernsynsomformer på Storhø. Dette var imidlertid ikke i seg selv en utfordring med selve mastanlegget, men grunnet fysikkens lover, var det ventet at det ville bli større skyggepartier i dekningen, og at man ville kunne få mer multipropogasjon (altså at signalene reflekterer i fjellet) en man først regnet med.
Dette skapte et betydelig kostnadssprik til merutbygging, samtidig som at vinteren slo hardt inn og stoppet arbeidet tidlig og tilgangen på midler ble strupet. I 1965 valgte man til å med å nedprioritere Jetta, og den ble ikke engang tatt med på Kringkastningens budsjett for 1966. Det ble påpekt at utbyggingen så langt, var kommet seg opp i 3.1 millioner kroner, som ble forklart av Per Mellesmo i Stortinget 11 Desember 1965 at overskridelsen skyldes vesentlige prisstigninger. Samtidig ble Telegrafverkets instilling til å nekte private omformere, noe som særlig radio og TV selgere ville satse på ble kritisert. Det ble pekt på at det eneste riktige er at Telegrafverket tar over disse når de ikke lenger er nødvendig. Imidlertid er det mer prekært å få utbygd radio-dekningen før TV. Det ble påpekt at det måtte regnes med 2 millioner til omformere.
Man så et lys i enden av tunellen når det endelige løftet med å få på plass de siste antenne skulle monteres på mast i 1958, men dette var ikke realistisk grunnet utfordringer med vær, og tilgang på utstyr som hadde ført med seg en del utfordringer grunnet den noe ukonkrete utbyggingsfasen. Nå handlet det mest om å ro i land senderen, som endte på 7 millioner kroner (inkludert omformere).
Jettasenderen ble bygningsmessig ferdig 1968, og monteringen av antenner og tekniske utstyr kunne begynne. Rett før jul 1969 ble anlegget sendeklart. Den hadde sin første TV sending Søndagen 21 Desember 1969, den gikk da med redusert sendereffekt men ble oppjustert til full sendeeffekt etter noen få uker, dette fordi at en oppjustering ikke kan gjøres før mottakere og demperledd på omformene er ferdig. Den kombinerte betong og stålonstruksjon som den gang målte 74 meter i høyden. Jettasenderen blir fjernstyrt fra Otta.
Lørdag 10 Desember 1966 satt i drift, prøvebilder dagen i forvei for å kunne stille inn antenner.
Jettasenderen har blitt oppgradert i flere omganger i nyere tid. Man kan blandt annet se at det gamle gittermastanlegget som kroner tårnet er byttet ut med en to-dels UHF mast for å kunne sende det ditiale bakkenettet. Kronen er den samme som benyttes på mange andre moderne anlegg rundt om i Norge, inkludert Vassfjellet sin mast som ble oppført i 2001.
Historiske bilder
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
-
.
