Lade Flyplass

Lade flyplass, også kjent som Trondheim Lufthavn Lade og Flugplatz Lade var en flyplass i Trondheim som var i drift fra 1940 til 1965. Flyplassen ble opprinnelig anlagt av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig, og fungerte som en midlertidig militær flyplass for Luftwaffe. Etter krigen ble den tatt over av norske myndigheter og benyttet til sivil luftfart frem til nedleggelsen i 1965.

Sivil luftfart i Trøndelag startet allerede i 1937, da Det Norske Luftfartselskap (DNL) etablerte sjøflyruter fra Ilsvika og Jonsvannet i Trondheim. Men det var 9. april 1940 at Lade virkelig skulle få sin plass i luftfartshistorien — samme dag som den tyske invasjonen av Norge. Den tyske pilot Feldwebel Nowak gjennomførte en dramatisk nødlanding med sitt Junkers Ju 52-fly på Ladejordene, og sikret området. Senere samme dag landet syv fly til i de åpne markene

Etablering og utbygging under andre verdenskrig

Allerede 9. april 1940 landet tyske styrker på Ladejordene som en del av invasjonen av Norge. I løpet av 1940 bygde tyskerne en permanent flyplass på Lade med rullebaner, hangarer og taxeveier støpt i betong. Den fullt utbygde rullebanen var 1150 meter lang og 40 meter bred.

Flyplassen hadde en viktig rolle i forsvaret av Trondheim. Området var i bruk helt fra aprildagene i 1940, og ble gradvis utbygget. Ledelsen etablerte seg på Devle, hvor de opprettet sine kommandofunksjoner, mens en egen kommandoplass for jagerflyledelse ble bygget på Lade alle på vestsiden av Ringve gård. Flyplassen vokste etter hvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen, fra Leangenbukta til Djupvika, ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger. Ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta.

Til tross for det sterke marineluftvernet i Trondheim, ble det bare satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole ble det i tillegg satt opp en bunker med en panservernkanon, som kunne beskytte flyplassen ved eventuelle angrep.

I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 soldater, med innkvarteringsmuligheter for totalt 1719 mann.

Historie

Anlegg og militær bruk under andre verdenskrig

Flyplassen ble etablert i 1940 av den tyske Luftwaffe under den tyske okkupasjonen av Norge. Den var strategisk plassert på Ladehalvøya i Trondheim for å beskytte byen og ubåtbasen Dora mot allierte angrep.

Flyplassen ble raskt et sentralt mål for de allierte. I april 1942 ble den bombet av Royal Air Forces Beaufighter-fly fra 248 og 235 Squadron i et forsøk på å svekke den tyske luftstyrken. Lade huset i 1943 blant annet ledelsen for jagergruppen IV/Jagdgeschwader 5 (JG5) med sine tolv Messerschmitt Bf 109G-2-fly, og en avdeling fra 10/JG5 med fem Bf 109G-6-fly. I de siste krigsårene var Lade base for både JG5 og IV/Zerstörergeschwader 26, inkludert Messerschmitt Bf 110G-fly fra sistnevnte, samt transportfly fra Transportgeschwader 5.

Sivil bruk etter krigen

Etter frigjøringen i 1945 overtok norske myndigheter flyplassen. I 1946 startet Trøndelag Flyveselskap sivile operasjoner fra Lade (ambulansefly, taxiflyvninger og flyskole). På 1950-tallet ble flere mindre flyselskaper etablert her, inkludert Trønderfly (1950) og Widerøe (1951). Braathens SAFE startet rute mellom Trondheim og Oslo i 1953, men rullebanens begrensede lengde og kapasitet gjorde at de måtte flytte til Værnes i 1956.

I mellomtiden startet Braathens SAFE 9. mai 1952 ruteflyvninger mellom Trondheim og Oslo, først med de Havilland Heron-fly. Fra 18. august 1953 gikk de over til regelmessige ruter, men i 1956 måtte også Braathens SAFE flytte sine operasjoner til Værnes på grunn av Lade flyplass sine begrensninger.

Lade flyplass fungerte som Trondheims hovedflyplass for kortere regionale flyvninger inntil 1965.

Nedleggelse

I 1952 ble Lade innlemmet i Trondheim kommune, og flyplassen stod som byens eneste industrielle område innenfor kommunens grenser. En intens debatt raste om området burde beholdes som flyplass eller utvikles til industri, spesielt etter at Nidar flyttet sin fabrikk til nabokommunen Strinda i 1954. Trondheim fryktet tap av skatteinntekter hvis flere bedrifter flyttet ut.

Etter at flyplassen på Lade stengte, tok flere lokale initiativtakere til orde for å etablere en ny flyplass nærmere Trondheim, med Heimdal som et foreslått område. Planene ble aldri realisert, og Værnes forble regionens hovedflyplass.

Spor etter flyplassen i dag

Bilde fra 1964 og 1947 slått sammen, viser hvor flyplassen lå i forhold til Haakon VIIs gate.

Selv om flyplassen er nedlagt, finnes flere synlige spor i dagens landskap:

Det blir ofte hevedet i artikler om at Haakon VIIs gate ble bygget på enten rullebanen eller taxebanen. Undertegnede mener dette er uriktig da sammenligning av spor i terrenget viser at Haakon VIIs gate ligger vesentlig lenger til sørvest en rullebanen. I bestefall kan man si at taxebanen krysses på enkeltplasser som fører ut til opstillingsplasser (se bilder jeg har vedlagt).
Storhangaren står fortsatt og har høy fredningsverdi.Det ble imidlertid gitt tilatelse til å fornye bygget og det ble bygget om men samtidig beholder en del av den gamle strukturen. Dette er bygget som i dag huser blandt annet Jula på Lade.
Flere luftvernstillinger og bunkere fra krigens tid finnes fortsatt i området, men mange er ombygd eller fjernet.
Flyklubber som Trondheim Flyklubb ble etablert i 1947 og flyttet senere til andre områder som Jonsvannet og Selbusjøen.

Betydning og arv

Lade flyplass representerer en viktig del av Trondheim-regionens luftfartshistorie. Flyplassen illustrerer overgangen fra militær okkupasjon til sivil bruk og lokal utvikling i etterkrigstiden. Området er også interessant for lokalhistorikere og flyentusiaster.