Sangerparken

Initiativet til Sangerparken kom fra det lokale kormiljøet. I 1935 kjøpte Grorud Arbeiderkor et skogsområde på omtrent 10 mål på østsiden av den nyopprettede Badedammen. På dugnad med frivillig arbeidsinnsats fra korets medlemmer og lokalmiljøet ble det anlagt en egen stevneplass med boder, dansegulv og en liten scene. Hensikten var å skape et sted der man kunne arrangere sangerstevner (sangertreff) samt ulike lokale fester og tilstelninger utendørs. Sangerparken ble dermed både et møtested for korstevner og en festplass for dans og moro i Groruddalen. Den offisielle åpningen fant sted på 1930-tallet, og parken fikk navn etter korets sangtradisjoner. Enkelte har gjennom tiden hevdet at en av de store motivasjonene for å etablere parken også var relevant for overgangen av Steinbruvann til drikkevannskilde. Denne endringen skapte også et behov og en mulighet for nye sosiale samlingsarenaer i området.

Liv og aktivitet i Sangerparken

Gjennom slutten av 1930-årene og i etterkrigstiden ble Sangerparken flittig brukt til kulturelle og sosiale arrangementer. Grorud Arbeiderkor benyttet området til egne sammenkomster og sangerstevner, hvor sangkor fra nærområdet samlet seg til konserter og konkurranser. Samtidig var parken åpen for folkefester med dans, musikk og underholdning for lokalbefolkningen. I helgene kunne hundrevis av ungdommer og voksne samles ved danseplattingen og scenen for å høre på levende musikk og svinge seg i friluft. Det ble arrangert sommerfester, juletrefester og andre markeringer her, og ofte stilte lokale orkestre opp for å spille til dans. På 1950-tallet fikk parken et oppsving, og i 1952 skal arbeiderkoret ha oppgradert eller gjenåpnet stevneplassen, trolig med fornyet scene eller danseplatting, i tilknytning til det opprinnelige anlegget fra 1930-årene.

Selv under okkupasjonsårene 1940–45 var Sangerparken et kjent sted, om enn med redusert aktivitet grunnet krigen. Etter krigen tok virksomheten seg opp igjen. Utover 1960-tallet ble det arrangert stordanser og konserter som trakk folk fra hele dalen. Det fortelles at flere populære danseband og artister opptrådte på scenen i Sangerparken i denne perioden, noe som viser hvilken posisjon stedet hadde som kultursentrum i Groruddalen. De livlige dansetilstelningene ga imidlertid også noen uønskede utslag: Kildene beretter at det forekom en del slåsskamper i forbindelse med festene. Til tross for slike episoder var Sangerparken i sin storhetstid et samlingspunkt som skapte fellesskap og gode minner for mange generasjoner groruddøler.

Nedgangstid og forfall

Mot midten av 1960-årene begynte Sangerparkens glansperiode å falme. Etter hvert som nye kulturtilbud, samfunnshus og innendørs konsertscener dukket opp i byen, ble det vanskeligere å opprettholde de store utendørs festene på Grorud. Slåsskampene og uro som noen ganger oppsto under dansene kan ha bidratt til å svekke områdets omdømme, og det ble mer utfordrende for arrangørene å holde god orden. Grorud Arbeiderkor og de frivillige kreftene fikk trolig også færre ressurser til vedlikehold. Rundt midten av 1960-årene ga man opp driften av Sangerparken, og de organiserte arrangementene tok slutt. Området, som hadde vært i privat eie av koret, ble etter hvert overtatt av Oslo kommune. Dermed var en epoke over.

Bare ruinene står igjen. Etter at Sangerparken ble forlatt på 1960-tallet, gikk området inn i historien. I dag kan man fortsatt finne noen synlige spor etter parkens storhetstid, som steinmurer, fundamenter og terrasser skjult blant trær og vegetasjon. Disse tuftene er restene av dansegulvet og scenen der sang og latter en gang fylte skogen. Sangerparken med danseplattingen er nå oppført på Byantikvarens gule liste som et verneverdig kulturminne, i fellesskap med Badedammen, demningen ved Steinbruvann og den gamle vannvokterboligen i nærhetenlillomarkasvenner.no. Selv om naturen har tatt tilbake mye av området, lever minnene om sangfestene og dansen ved Steinbruvann videre i lokalhistorien. Lokale historielag har dokumentert Sangerparkens historie, blant annet i Groruddalen Historielags årbøker, slik at nye generasjoner kan lære om dette unike kulturinnslaget på Grorud. Sangerparken står igjen som et historisk symbol på folkekulturens og arbeidermiljøets engasjement for sang, samhold og fritid i Groruddalen på midten av 1900-tallet.

Ettermæle

Selv om Sangerparken for lengst er borte som aktiv arena, har stedet en spesiell plass i Groruddalens historie. Navnet lever videre i lokal folklore, og eldre beboere kan fortsatt fortelle om dansene ved Badedammen og de store sangerstevnene som en gang fant sted der. Historien om Sangerparken illustrerer hvordan lokalt engasjement, her gjennom et arbeiderkor, kunne forme fysiske møteplasser og berike det sosiale livet. Parken ble skapt i en tid med knappe ressurser, men rikelig dugnadsånd, og ble et arnested for kultur og fritid for vanlige folk. I dag fremstår området som en stille skogteig ved Steinbruvann, men takket være dokumentasjon og vernestatus vil minnene om Sangerparken og dens danseplatting bli bevart for fremtiden.